24. jan, 2013

Tekst

Ut på tur ---

Luftet hundene i går ettermiddag, tre hunder i bånd og Ena løs. Møter mange som er ute i samme ærend - de fleste med små sinte hunder og noen få med store men mindre sinte hunder. Mine pointere er vennligheten selv og hilser gjerne på andre hunder med logrende haler - sjelden noe problem. Men fra tid til annen dukker det opp noen svære udyr som i går, en kar med Bull Mastiff og Ena nærmet seg for å hilse. Da roper karen - er det hanne ? nei det er tispe, svarer jeg. Ena var nå ca 5 mtr unna og med et brøl som fra en motorsykkel stupte denne svære hunden fram for å ta henne. Karen hadde heldigvis godt tak i kobbelet og fikk avverget i siste sekund - Ena tok rømmen og måtte lokkes tilbake. " han er egentlig snill men du skjønner at han ble bitt en gang av en annen hund og siden har han blitt litt sjefete ". Noen som kjenner seg igjen ? Jeg blir litt satt ut i møte med slike folk/hunder og lurer ofte på hvilken glede hundehold av denne typen gir. Hver gang dette skjer så er forklaringen "ble bitt en gang ". Mon dess----

Denne gang var det altså en Bull Mastiff men vi har desverre lignende problem også blant våre fuglehunder og det forundrer meg hver gang hvor flinke eier av slike hunder er til å finne bortforklaringer og unskyldninger for fenomenet. Å ha hund - uansett type/rase - bør og skal være sosialt. Det vil si at vi kan møtes, hilse, utveksle hyggelige ord og la hundene utfolde seg med hverandre. Dette skaper trivsel og glede i hverdagen. Å møte hund/mann som jeg i går resulterer i det motsatte og skaper frykt og frustrasjon. Jeg vet at det krever sin mann/kvinne å innse og akseptere at ens hund er til sjenanse og som i dette tilfelle, fare for sine omgivelser. Ikke desto mindre viktig er det at slike hunder blir tatt ut av fellesskapet. Vi trenger dem ikke !

Noen som har meninger og lignende opplevelser ?

Aslak